Realismen og Nyrealismen

Henrik Ibsen

Realisme på 1800-tallet og nyrealismen på 1900-tallet, har mye til felles, men også mange ulikheter. Da realismen oppstod, gikk den bort fra følelseslives som romantikken beskrev. I realismen fokuserte man på vanlige menneskers hverdag og samtiden. Målet til forfatterne var å starte debatter om samfunnsproblemene. Tidlig på 1900-tallet vender man tilbake til realismen, og kommer inn i det man i dag kaller nyrealismen. Man får nye forfattere, og de gamle forsvinner.

I realismen ønsket man altså å skape debatt, mens i nyrealismen tar man for seg  kjærlighet og glede, men også samfunnsproblemer.

Kjente forfattere i realismen er Henrik Ibsen, Alexander Kielland, Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson. Men i nyrealismen hadde man Knut Hamsun, Sigrid Undset og Olav Duun.

Knut Hamsun

Knut Hamsun (1859-1952) var en norsk forfatter, som fikk Nobel Pris i litteratur i 1920. han har skrevet over 20 romaner, mange dikt, noen noveller og skuespill med mer, og verkene hans strekker seg over mer enn 70 år.

I boken hans Sult, får vi verken vite noe om jegets navn eller fortid. Vi får bare vite at han har kommet til Kristiania for å slå igjennom som forfatter. Denne boken skulle demonstrerer en helt ny form for menneskeskildring.

Hamsun hadde en veldig annerledes skrivekunst. I sult fokuserer han mer på den indre handlingen, enn på den ytre, og det er vanskelig og peke på noen klar tematikk. den har heller ikke noen ordentlig avslutning eller begynnelse. men vi blir allikevel veldig godt kjent med jeg-personen gjennom Hamsuns subjektive fortellermåte. 

Mange har prøvd og kopiere han, men det finnes bare en Hamsun

Modernisme

Modernismen er en epoke som går fra 1890 til i dag. Under denne perioden oppstod det mye som brøt radikalt med de gamle uttrykksformene og man eksperimenterte med å utvikle nye.   

I motsetning til tradisjonalistene som mente at kunstens oppgave var å lage noe som var begripelig, så mente modernistene at kunsten ikke skulle bekrefte det vil allerede visste, men at den skulle utfordre oss. I stedet for å spille på forstand og fornuft, så spiller de på følelser, intuisjoner og vår egen meddiktede evne.  

Det moderne prosjektet

Det moderne prosjektet kan vi sa at egentlig er en betegnelse på alt som har skjedd i vesten fra 1500-1600 tallet, som har gjort sånn at samfunnet har blitt mer moderne. Under  denne prosessen han ny tenkning og forskning gitt oss en ny forståelse for verden, og et annet tankesett. Naturvitenskap, den voksende kapitalismen og boktrykkerkunsten er viktige ting i prosessen som har gjort at vi er her vi er i dag. Det er fire viktige kjennetegn ved moderniseringen; troen på fremskrittet, troen på fornuften, troen på opplysning og troen på det frie mennesket.

Henrik Wergeland ble født 17. juni 1808 i Kristiansand, og var en av Norges mest kjente lyriker i verdensklasse.   Wergeland var veldig sentral for det moderne prosjektet i Norge. Henrik hadde en ny spontan skrivestil, og var fantasifull med bildebruken. I tillegg til å være lyriker var han stemmen til de svakeste i samfunnet, og han hadde en sterk tro på at dikterne kunne påvirke resten av verden. Wergeland jobbet for rettferdighet og religionsfrihet, han ville blant annet få jødeparagrafen fjernet fra grunnloven. Han kjemper også for borgerskapets rettigheter, og folkeopplysning. 

Spurvungen

Boken jeg har valgt og fortelle dere om er "spurvungen" av Linda Holeman. Den handler om Linnet Gow som vokser opp i slummen i Liverpool på begynnelsen av 1800-tallet. Moren hennes hadde alltid store håp for Linnet, og jobbet hardt for å gi henne en bedre fremtid, men når moren dør, blir Linnet etterlatt med en voldelig stefar. Første setning i kapitel 1 lyder som føler: "pappa solgte meg for første gang den vinteren jeg fylte elleve". Hun forteller om de ekle mennene hun blir tvunget til å være med. Så vi følger egentlig livet hennes som barneprostituert, og hvordan hun prøver og flykte fra det ved å dra til India med andre unge kvinner fra respektable hjem, som er veldig ulike fra henne selv.

Denne boken er jo veldig trist, og egentlig litt sånn askepott-aktig. Men allikevel så har den ikke masse klisjerer, man klarer aldri og forvente hva som skal skje. Den er veldig bra skrevet, og det skjer noe hele tiden.

Jeg likte boken kjempegodt. Det var helt umulig og legge den fra seg, for jeg måtte vite hva som skjedde. Den får en 6'er av meg, siden jeg har faktisk ikke noe negativt og si om den.